Resonansredaksjonen var nysgjerrig på hvilken rolle IOPT kan ha utenfor de tradisjonelle terapeutrammene og tok kontakt med Sissel Kvinen med forespørsel om et intervju, noe hun var positiv til.
Så her er det 🙂
Sissel jobber i Agder fengsel, avdeling Mandal, som programkoordinator. Fengselet er et høyrisikofengsel for mannlige langtidsinnsatte. Som ansatt i Kriminalomsorgen er hennes oppgave å drive rehabiliteringsprogrammer for et liv uten kriminalitet, gjennom gruppeorganisering og individuelle samtaler.
Sissel er utdannet gestaltterapeut (1996–2000) og startet i rusomsorgen i 2001. I 2002 ble hun kjent med Hellinger og familiekonstellasjoner med intensjon om å bedre forstå hvordan familiedynamikker påvirket behandling av rusmisbrukere. Derfra gikk ferden til IOPT og Dr. Franz Rupperts arbeid og utdannelse på Institutt for Traumearbeid. Det har nå blitt tre internasjonale videreutdanninger og to veilederutdanninger innen IOPT. I tillegg til full stilling i kriminalomsorgen har Sissel også privat IOPT-praksis.
Vi i Resonansredaksjonen spør Sissel om hun kan utdype hvordan hun tar i bruk sin IOPT-kunnskap i nåværende arbeid.
Sissel beskriver hvordan årene i IOPT har forbedret hennes personlige utvikling og gjort henne til en bedre terapeut. Hun er blitt flinkere til å sette grenser når det trengs og til å observere og lese rommet. Når de innsatte gir tilbakemelding på hvordan de oppfatter Sissel, er det vanlig å høre at de føler seg sett og at hun har et genuint ønske om å hjelpe.
I mange gruppesammenhenger i helsevesenet og fengselsvesenet kan det være forventninger om at gruppedeltakerne skal være motivert og bidra til gruppa. Strategien i Mandal fengsel er at gruppetilbudet skal være lavterskel. Det er frivillig oppmøte, og det er også opp til hver enkelt hvor mye de vil involvere seg. Det skal være rom for å lytte hvis man ønsker det. Sissel besøker ofte boenhetene for å oppmuntre og anerkjenne innsatte som deltar. Hensikten med det lavterskel gruppetilbudet er sosial trening og motivasjon til videre endringsarbeid. Flere av de innsatte er mennesker som har opplevd mye krevende, og de har ofte behov for en prosess før de får tro på egen evne til endring.
I tillegg har de tilbud rettet mot personer med flerkulturell bakgrunn, rusmisbrukere, endringsarbeid, seksuallovbrudd, sinnemestring og pappagrupper, samt samarbeid med frivillige organisasjoner rundt grupper. I gruppene er ofte IOPT et tema. Sissel sier at det er vanskelig å komme seg gjennom Mandal fengsel uten kjennskap til Dr. Franz Rupperts teori, som hjelper innsatte med å reflektere over og forstå sin egen bakgrunn. Flere avdekker sine egne overlevelsesdeler og oppnår kontakt med sine sunne deler, noe som er viktig for individer som er preget av negative tanker og følelser. Dette gir dem et grunnlag de kan bygge videre på. Kriminelle handlinger utføres ofte i aktive overlevelsesdeler, og noen får en form for glede av kriminalitet. Å erkjenne sine egne deler og få emosjonell kontakt med sine sår hjelper dem til å unngå å ty til overlevelsesmønstre når de står i utfordrende situasjoner. Et tema som diskuteres er definisjonen av overgrep. De innsatte har ofte formening om at overgrep må handle om fysisk vold. Målet er å gi dem en klarere forståelse av alle former og nyanser av overgrep, så det er lettere å sette grenser for seg selv og andre, og be om unnskyldning når det passer. Selvfølelse er et annet tema som også får sin plass. Det er en utbredt forståelse av at selvfølelse handler om hvor godt man fungerer i hverdagen. De jobber med anerkjennelse av egen opplevelse slik at de i større grad kan ta valg basert på verdier og hvem de ønsker å være/hva de vil. Dette øker opplevelsen av egen identitet. Sissel bruker ikke intensjonsmetoden i sin standardform med de innsatte, men utnytter elementer av den i samtaler, f.eks. basert på forståelse av egen resonans og gir hjelpesetninger for å få dem til å få kontakt og bedre kjenne seg igjen. Det å spørre bakenfor, basert på IOPT, brukes aktivt slik at de bedre kan forstå intensjonen bak sine egne ønsker og behov. I så måte blir det en form for selvmøte i samtaleform.
Videre organiserer Sissel sirkulær styrketrening og spinning i samarbeid med WayBack-organisasjonen. Her er det de innsatte som legger opp trening og har ansvar for musikk. Dette skal være en arena hvor de innsatte kan få brukt sine ressurser og oppleve mestring. Gruppen viser ansvar, skaper en god kultur, tar imot nye medlemmer og støtter alle. Hvem skulle tro at noen i gruppen har noen av de lengste dommene i Norge. Målet er å skape fellesskap og praktisere relasjoner på en ryddig måte, samt å tilby en arena for mestring etter løslatelse
Vi spør Sissel om det er noen typiske karakteristikker for traumehistorikken til de innsatte. Hun nevner momenter som vi kanskje ikke er så vant til å møte på gjennom utdanningen eller praksis i Norge, som krig, krigsfanger og barnesoldater. De innsatte kommer også ofte fra en oppvekst i rusbelastede hjem og med flere typer belastende relasjoner. På det indre plan handler det ofte om å vokse opp i redsel og ikke bli møtt i sine behov. Ensomhet er et utbredt tema. Mange søker i tidlig alder behovet for tilhørighet i gjenger, hvor lojalitet og frykten for å miste ansikt er sentralt. I disse gjengene er det gjerne vanskelig og kanskje til og med farlig å bryte ut.
Vi spør Sissel om hvordan hun ser for seg veien videre for seg selv, om det er noe hun ønsker å utrette eller oppleve. Hun svarer at hun trives så godt i jobben sin i Mandal fengsel og ønsker å bli der ut sitt yrkesaktive liv. Der føler hun seg verdsatt i jobben og føler at hennes brede kunnskap etter 25 år i rus- og kriminalomsorg kommer godt med i møte med et så bredt spekter av mennesker. Hun finner det veldig givende å kunne jobbe med å bygge opp mennesker, selv de som har gitt opp og føler de ikke kan. Det er givende å kunne være i resonans med dem hele dagen og møte dem på forskjellige arenaer. Sissel sier at veiledning har hjulpet henne å unngå utbrenthet når hun møter alle disse skjebnene. Dette er en forutsetning for å kunne stå i jobben er å være i stand til å skille eget fra de innsattes og kunne stå trygt i seg selv. Da har det vært nyttig med egen prosess for egenutvikling. Det å jobbe med andre mennesker krever at man tar vare på seg selv. Sissel forteller også at hun er bevisst på hva slags informasjon hun fyller hverdagen med, særlig når det gjelder nyheter.
Sissel har gjennom tiden deltatt på mange kurs, f.eks. gjennom RVTS, forskjellige fagrettede programmer og videreutdanning i rus- og psykiatri, noe som har gjort henne klar over hvor mye IOPT har å tilby for mennesker. I disse 25 årene har det vært interessant å se hvordan det offentlige behandlingsapparatet mer og mer nærmer seg hennes første møter med IOPT sine tilnærminger og utvikling. Det gir en trygghet i den faglige kompetansen IOPT tilbyr og gjør at hun føler hun står faglig støtt i jobben sin.
Vi spør om Sissel ser konflikter i fengselet som skyldes at de ansatte ikke er modne nok til å møte de innsatte på riktig måte. Hun forteller at i Mandal fengsel går alarmer sjelden, mens innsatte som kommer fra andre fengsler ofte forteller om hyppige alarmer. Fengselet har en ledelse som prioriterer å få traumeforståelse inn hos de ansatte. Både ledelse og ansatte har deltatt på traumekurs hos RVTS. Det er mange sosialfaglige ansatte som har vært gjennom Sissels presentasjoner av IOPT og Dr. Franz Rupperts modeller. Dette setter de ansatte i stand til å møte innsatte med mye traumer på en adekvat måte. Sissel påpeker også at mange innsatte i fengsler rundt om i Norge har behov for ytterligere helsehjelp enn det de får tilbud om i dag. Fengselsvesenet har fokus på å endre holdninger og kultur for hvordan innsatte skal behandles og imøtekommes. I Mandal har de vært heldige med å kunne bygge opp fengselet med unge ansatte som har gode holdninger og er lærevillige. Samtidig er holdninger og kultur, noe man hele tiden må jobbe med i store organisasjoner. Sissel har troen på å verdsette det som er bra, samtidig som man jobber videre med det som kan bli bedre. Det har vært viktig for Sissel hvor trygt det blir når man er ærlig, gir informasjon og “kaller en spade for en spade”. Sissel føler at hun har stor påvirkning, og flere i fengselet deler hennes syn. I stedet for å gå til fysisk inngrep med innsatte, bruker de heller samtale. Samtidig kommer en ikke alltid i posisjon til å støtte rehabilitering. Dette er gjerne en gruppe med uttrykt motvilje mot endring. Likevel kan også disse få tro på livsendring, og da er det viktig å være der med god veiledning. Sissel sier dette er de beste øyeblikkene for folk som jobber i kriminalomsorgen. Sissel vil også understreke at det gir mye inspirasjon å jobbe i et team med flotte kollegaer. Hun har opplevd hvor lærerikt tverrfaglig samarbeid kan være, og det er givende med et felles prosjekt om å støtte innsattes ønske om et liv uten kriminalitet.
Ansatt i kriminalomsorgen har hun ikke lov til å drive behandling, men bruker IOPT i opplæringsformål. For eksempel i sinnemestringskurs, hvor Dr. Franz Rupperts forklaringsmodeller benyttes.
Vi takker for et fint og lærerikt intervju om hvordan IOPT kan brukes på flere arenaer i forskjellige former, og ønsker henne videre lykke til i et givende og inspirerende yrke.